Sluttoppgjørskalkulator (CLT)

Slik bruker du verktøyet

1. Velg hvordan kontrakten tok slutt, og skriv så inn siste bruttolønn, første dag i kontrakten og siste dag du jobbet.
2. Oppgi om aviso prévio ble jobbet ut, legg til ferieperiodene du har opptjent og aldri tatt ut, forsørgede for inntektsskatt, og FGTS-saldoen fra kontoutskriften din.
3. Les oppstillingen linje for linje — hvert beløp, regnestykket bak det og hva som trekkes — og sammenlign den så med TRCT-en du fikk.

Om dette verktøyet

Et sluttoppgjør er ikke ett tall, det er en liste. Bedriften skylder deg dagene du jobbet i den siste måneden — lønnssaldoen — og deretter, avhengig av hvordan kontrakten tok slutt, aviso prévio, et forholdsmessig décimo terceiro, forholdsmessige feriepenger med det grunnlovsfestede tredjedelstillegget, enhver ferieperiode du har opptjent og aldri tatt ut, og en bot på FGTS. Hver linje regnes ut og rundes av til centavoen for seg, og det er derfor en TRCT-sum aldri stemmer med én ryddig multiplikasjon. To linjer bærer trekk og de andre gjør det ikke: INSS og inntektsskatt faller på lønnssaldoen og, som en egen beregning, på décimo terceiro, mens et utbetalt aviso prévio og alle former for utbetalte feriepenger ved sluttoppgjør er fritatt for begge.

To regler avgjør de fleste uenigheter. Aviso prévio sluttet å være flate 30 dager i 2011: Lei nº 12.506 legger til tre dager for hvert fullførte år hos samme arbeidsgiver, opp til 90. Ti års ansiennitet er 60 dager, tjue er 90, og en kalkulator som fortsatt betaler 30 mangler en månedslønn eller mer. Et utbetalt aviso prévio teller også som tjenestetid: kontrakten behandles som om den slutter på den framskrevne datoen, og den framskrivningen mater både décimo terceiro og avosene for ferien. Den andre regelen er femtendagersregelen: en måned med femten dagers arbeid eller mer teller som en hel avo, og fjorten teller som ingenting. Én dag avgjør en avo av décimo terceiro og en avo av feriepengene.

Det som skiller de fire avslutningene er lista, ikke regnestykket. Sagt opp sem justa causa er alt over skyldig, FGTS bærer en bot på 40 % og hele kontoen frigis. Sier du opp selv, får du fortsatt forholdsmessig décimo terceiro og ferie, men det er ingen bot, ingen uttak og ingen seguro-desemprego — og ga du ikke varsel, kan bedriften trekke 30 dager, aldri de forholdsmessige, fordi den forholdsmessigheten er din rett, ikke din plikt. Avtalen etter art. 484-A halverer et utbetalt aviso prévio, kutter boten til 20 % og frigir 80 %. Justa causa etterlater lønnssaldoen og ferie som ikke er tatt ut. Det ingen kalkulator kan prise er det papirene dine mangler — ubetalt overtid, klausuler i tariffavtalen, gjennomsnitt — så det står listet under resultatet, uten beløp og med vilje.

Formelen

Lønnssaldo = månedslønn ÷ 30 × dager jobbet i siste måned. Aviso prévio = 30 dager + 3 per fullførte tjenesteår, med tak på 90 og halvert når en gjensidig avtale utbetaler det, verdsatt til lønn ÷ 30 × dager. Forholdsmessig décimo terceiro = lønn ÷ 12 × avos av kalenderåret, der en måned teller som en avo fra 15 dagers arbeid. Forholdsmessig ferie = lønn ÷ 12 × avos siden siste årsdag for kontrakten, pluss en tredjedel. Ferie som aldri er tatt ut = én lønn pluss en tredjedel per periode. INSS = trinnsats × grunnlag − beløp å trekke fra, brukt hver for seg på lønnssaldoen og på décimo terceiro; inntektsskatt = maks(0, trinnsats × grunnlag − beløp å trekke fra − fritaksreduksjon) på de samme to grunnlagene, mens utbetalt aviso prévio og utbetalt ferie er fritatt for begge. FGTS-bot = 40 %, eller 20 % ved gjensidig avtale, av innbetalingene i kontrakten inkludert de 8 % som skal betales på lønnssaldoen, décimo terceiro og det utbetalte aviso prévio. Hvert beløp holdes i hele centavos og rundes av halvt opp, én gang per linje.

Ofte stilte spørsmål