Sammenlign en CLT-lønn med en PJ-kontrakt ærlig: décimo terceiro, ferietredjedelen, FGTS og den forventede boten mot DAS, regnskapsføreren og ingen sikkerhetsnett.
Å sette en CLT-lønn og en PJ-fakturering side om side er feilen som starter de fleste av disse beslutningene dårlig: de er ikke samme slags tall. En CLT-lønn bærer et décimo terceiro hvert år, en tredjedel oppå feriepengene, 8 % i FGTS satt inn i ditt navn ved hver utbetaling, og en bot på 40 % av den saldoen hvis bedriften sier deg opp sem justa causa — ingenting av det står på en lønnsslipp. En PJ-fakturering bærer ingenting av dette, og ut av den går DAS, en regnskapsfører, avgiften på pró-labore og alt bedriften bruker på å holde åpent. Denne siden gjør begge sidene om til årlige tall fordelt på måneder som kan sammenlignes ærlig.
Tallet folk kommer for er balansepunktet: faktureringen en PJ-kontrakt må nå for at det som blir igjen skal tilsvare det CLT-jobben er verdt. Det løses i hele centavos og sjekkes så baklengs, ved å regne ut PJ-siden på nytt fra svaret. To forutsetninger driver det, og begge er dine. Den første er den effektive Simples-satsen — vedlegg III starter på 6 %, vedlegg V på 15,5 %, og fator R avgjør hvilken som gjelder. Den andre er sjansen for oppsigelse sem justa causa, fordi boten på 40 % telles som en forventet verdi, ikke som en sikkerhet: ved 100 % er den verdt hele beløpet, ved 0 % ingenting, siden ingen som sier opp selv får den. Flytt feltet og se balansepunktet flytte seg.
Det regnestykket ikke kan prise er det diskusjonen som regel handler om. På CLT-siden: stillingsvern og aviso prévio, INSS-avgiften som teller mot pensjon, sykepenger og fødselspermisjon, FGTS som tvungen sparing de fleste ikke ville gjort på egen hånd, betalt ferie og sykefravær, seguro-desemprego, dekning ved yrkesskade. En PJ som blir syk i en måned fakturerer ingenting. På PJ-siden: friheten til å ha flere kunder, til å heve prisen, til å trekke fra reelle kostnader, til å styre tiden sin selv — og, for mange roller, et marked som ikke lenger tilbyr den andre kontrakten. Denne siden sier ikke hvilken side du bør velge; den sier hva hver av dem er verdt i penger, og navngir så det pengene lar være.
CLT-verdi per måned = nettolønn + (netto décimo terceiro ÷ 12) + (netto merverdi av feriemåneden over en vanlig måned ÷ 12) + (årlig FGTS ÷ 12) + (40 % × årlig FGTS × sjansen for oppsigelse ÷ 12) + goder, der nettolønn = brutto − INSS − trukket inntektsskatt, og det årlige FGTS-grunnlaget er 13 lønninger pluss en tredjedel. PJ igjen per måned = fakturering − (effektiv Simples-sats × fakturering) − INSS på pró-labore (11 %, med tak ved avgiftstaket) − inntektsskatt på pró-labore − regnskapsføreren − andre faste kostnader. Fakturering i balansepunktet = den minste faktureringen i hele centavos der PJ-resultatet når CLT-tallet, verifisert ved å regne det ut på nytt.
Da redigerer du dem. Året og datoen tabellene ble sjekket står ved siden av verdiene, hvert trinn, hver sats, hvert fradrag og hvert tall i reduksjonen er redigerbart, og begge sidene regnes ut på nytt på flekken. «Gjenopprett offisielle verdier» setter alt tilbake.
Nei. Siden gjør ingen forespørsler av noe slag: alt regnes ut på din egen enhet. Det du tjener, eller håper å tjene, sendes ikke noe sted, lagres ikke og ses ikke av noen hos Vai.la.
Det finnes ingen fast prosentsats, og det er derfor siden regner den ut for ditt tilfelle. Gapet drives mest av den effektive Simples-satsen og av hvordan du verdsetter boten på 40 %. La faktureringen stå tom, så dukker balansepunktet opp.
Fordi den bare betales når bedriften sier deg opp sem justa causa. Å telle den fullt ut forutsetter at hver kontrakt ender slik; å telle den som null forutsetter at ingen gjør det. En forventet verdi gjør forutsetningen synlig og lar deg endre den.
Nei, og det bør det ikke. Det regner ut hva hver side er verdt i penger og navngir det tallet ikke kan inkludere — stillingsvern, pensjon, tvungen sparing, kostnaden ved å bli syk, og på den andre siden fleksibilitet og rom for å vokse.
Regnskapsføreren din vet. Som tommelfingerregel faller en tjenesteyter hvis lønnsutgifter når 28 % av omsetningen inn under vedlegg III, fra 6 %; under det skyver fator R den til vedlegg V, fra 15,5 %. Bruk den effektive satsen på siste DAS.
Vai.la gjør enhver URL om til en kortlenke med klikkstatistikk, QR Code og din egen biolink.
Vai.la er ikke ansvarlig for hvordan verktøyene brukes, eller for beslutninger tatt på grunnlag av resultatene.