Salmos 39:2 dans 49 traductions
صمتّ صمتا سكتّ عن الخير فتحرك وجعي.
Mlčením byl jsem k němému podobný, umlčel jsem se i spravedlivého odporu, ale bolest má více zbouřena jest.
Jeg sagde: Jeg vil vare paa mine Veje, at jeg ikke skal synde med min Tunge; jeg vil vare paa min Mund, at den holdes lukket, da den ugudelige endnu er for mig.
Ich verstummte in Stille, ich schwieg vom Guten, und mein Schmerz ward erregt.
Ich verstummte in Stille, ich schwieg vom Guten, und mein Schmerz ward erregt.
Ich dachte: »Achten will ich auf meine Wege, daß ich nicht sünd’ge mit meiner Zunge; ich will meinem Mund einen Zaum anlegen, solange noch der Frevler vor mir steht.«
(H39-3) Ich war gänzlich verstummt, schwieg auch vom Guten, aber mein Schmerz machte mich unglücklich.
Ich sprach: Ich will auf meine Wege acht haben, daß ich nicht mit meiner Zunge sündige. Ich will meinem Mund einen Zaum anlegen, so lange der Gottlose in meiner Gegenwart ist.
Εσταθην αφωνος και σιωπηλος· εσιωπησα και απο του να λεγω καλον· και ο πονος μου ανεταραχθη.
Εστάθην άφωνος και σιωπηλός· εσιώπησα και από του να λέγω καλόν· και ο πόνος μου ανεταράχθη.
I was dumb with silence, I held my peace, even from good; And my sorrow was stirred.
I made no sound, I said no word, even of good; and I was moved with sorrow.
I was dumb with silence, I held my peace from good; and my sorrow was stirred.
I was dumme and spake nothing: I kept silece euen from good, and my sorow was more stirred.
I was dumb with silence, I held my peace, {even} from good; and my sorrow was stirred. {stirred: Heb. troubled}
I was mute with silence. I held my peace, even from good. My sorrow was stirred.
I was dumb with silence, I held my peace, [even] from good; and my sorrow was stirred.
I was mute with silence. I held my peace, even from good. My sorrow was stirred.
I was dumb with silence, I kept silent from good, and my pain is excited.
Mi estis muta kaj silenta, mi silentis ecx pri bono; Kaj mia sufero estis mordanta.
Enmudecí con silencio, me callé de lo bueno; y mi dolor se alborotó.
Enmudecí con silencio, calléme aun respecto de lo bueno: Y excitóse mi dolor.
Minä tulin mykäksi, vaikenemisella vaikenin hyvästä; mutta minun murheeni lisääntyi.
Minä tulin mykäksi, vaikenemisella vaikenin hyvästä; mutta minun murheeni lisääntyi.
Je suis resté muet, dans le silence; je me suis abstenu de parler, même pour le bien; et ma douleur s'est augmentée.
Je restai muet, dans le silence; Je me tus, sans m'en trouver bien, Et ma douleur ne fit que s'irriter.
J’ai dit: Je prendrai garde à mes voies, afin que je ne pèche point par ma langue; je garderai ma bouche avec une muselière, pendant que le méchant sera devant moi.
J’ai dit: Je prendrai garde à mes voies, afin que je ne pèche point par ma langue; je garderai ma bouche avec une muselière pendant que le méchant est devant moi.
मैं मौन धारण कर गूंगा बन गया, और भलाई की ओर से भी चुप्पी साधे रहा; और मेरी पीड़ा बढ़ गई,
Mondám: nosza vigyázok útaimra, hogy ne vétkezzem nyelvemmel; megzabolázom szájamat, a míg előttem van a hitetlen.
Aku kelu, aku diam, aku membisu, aku jauh dari hal yang baik; tetapi penderitaanku makin berat."
Io sono stato mutolo e cheto; Ho eziandio taciuto il bene; Ma la mia doglia si è inasprita.
Io sono stato muto, in silenzio, mi son taciuto senz’averne bene; anzi il mio dolore s’è inasprito.
내가 잠잠하여 선한 말도 발하지 아니하니 나의 근심이 더 심하도다
내가 잠잠하여 선한 말도 발하지 아니하니 나의 근심이 더 심하도다
Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.
Eg sagde: «Eg vil vakta mine vegar, so eg ikkje syndar med mi tunga; eg vil leggja taum på min munn, so lenge den ugudlege er meg for augo.»
Rzekłem: Będę strzegł dróg moich, abym nie zgrzeszył językiem swym; włożę munsztuk w usta moje, póki niepobożny będzie przedemną.
Com silêncio fiquei qual um mundo; calava-me mesmo acerca do bem; mas a minha dor se agravou.
Eu fiquei calado, nada falei de bom; e minha dor se agravou.
Eu fiquei calado, nada falei de bom; e minha dor se agravou.
Mas, enquanto fiquei calado, sem dizer sequer as coisas boas, e minha dor piorou.
Am stat mut, în tăcere; am tăcut, măcar că eram nenorocit; şi totuş durerea mea nu era mai puţin mare.
(38:3) Я был нем и безгласен, и молчал даже о добром; и скорбь моя подвиглась.
Jag sade: »Jag vill akta på vad jag gör, så att jag icke syndar med min tunga; jag vill akta på att tygla min mun, så länge den ogudaktige är för mina ögon.»
Dilimi tutup sustum, Hep kaçındım konuşmaktan, yararı olsa bile. Acım alevlendi,
Tôi câm, không lời nói, Ðến đỗi lời lành cũng không ra khỏi miệng; Còn nỗi đau đớn tôi bị chọc lên.
我 默 然 無 聲 , 連 好 話 也 不 出 口 ; 我 的 愁 苦 就 發 動 了 ,
我靜默不出聲,甚至連好話也不說(“甚至連好話也不說”或譯:“我安靜也得不到安慰”),我的痛苦就更加劇烈。